Laksefiske i Orkla   

Fiske i Bruhølen
  
INFO OM ORKLA LAKSEBØRS GALLERI FISKE OG OVERNATTING KART FORUM KONTAKT OSS HOVEDSIDE
INFO OM ORKLA

  litt fakta
Fiskeregler
  lokal for Orkla
  Trondheimsfjorden
  fiskeravgift
  desinfisering
HUSK!!!
  unngå sykdom
  huskeregler
Fisketips
  mark - sluk - flue
Statistikk
  Rapporter
  1966 - 2004
  1876 - 1965
 







Fangststatistikk for Orkla 2004

Totaltall for 2004

Forventningene til årets sesong var meget høye. Dels på grunn av fire topp sesonger på rad, dels på grunn av mange positive anbefalinger i media og nettsteder. Nedturen kom for mange etter første natta og flere starta allerede da å snakke om krise. I den første uka ble det tatt 33 laks, 18 det første døgnet og 15 resten av uka. Den andre uka ble det tatt 30 laks. En stor forskjell fra i fjor, da det ble tatt 132 laks bare det første døgnet.

Totalt ble sesongen dårlig sammenlignet med de siste 4 årene, med nesten en halvering i forhold til 2002. Allikevel er det statistisk kun registrert større fangster før 2000 i 87, 89 og 90. Det sier nok mer om statistikkarbeidet de siste årene enn fangstene.

Den totale fangsten ble på 17708 kilo. Av dette var 17025 kilo laks og 683 kilo sjøørret. Antall fisk var ikke høyt, i år ble det bare 3881 mot 9278 i fjor. Årsaken til at antallet er så lite, skyldes i hovedsak at det var lite med smålaks. 3339 laks og 542 sjøørret ble tatt, noe som er mindre enn halvparten av antallet i 2003.

Gjennomsnittsvekta endte på 5,1 kilo på laks og 1,3 kg på sjøørret. At gjennomsnittet er vesentlig høyere enn i fjor(3,9) skyldes lite smålaks.

Hvorfor ble det tatt så mye mindre fisk i år?
Våren kom meget tidlig og mye av vårflommen ble unna gjort i siste halvdel av april og først på mai. Så slo været om til nordatrekk og det ble kaldt. Og slik fortsatte det gjennom hele juni og mye av juli, før det slo om igjen. Igjennom sesongen var det ikke nedbør som påvirket vassføringen i lengre perioder. Storlaksen kom tidlig, så det var lite "ny" fisk på elva til åpningen. Fisken som da var på elva var lite bitevillig. 2 uker varte det før det kom noe mellomlaks. Dessverre var heller ikke den på hugget mer enn i noen få korte perioder. Det dårlige bettet gjorde at mange fiskere ikke kom eller at de dro hjem tidligere. At smålaksen var både liten i vekst og få i antall gjorde heller ikke saken bedre. Middels vannføring med start-stopp kjøring av kraftverk og trekk fra nord kan være noen forklaringer på det dårlige bettet. Periodevis kald og klar elv spiller også inn. Dette gjorde at mye av fisken ikke gikk på elva. I perioder var det stor opphopning nedenfor Vigorbrua. Laksen tok heller noen ekstra runder i sjøen enn å gå på elva, noe rekordfangstene i kilnøtene i sommer bekrefter. Kilnotfiskerne sier selv at dette er grunnen til årets rekordfangster.

Laksens størrelse

I fjor hadde vi et av tidenes beste smålaksår og to gode årskull med stor- og mellomlaks. Mange forventet derfor at 2004 ble et år med mye stor- og mellomlaks. Dette slo bare delvis til. Fordelingen mellom storlaks og mellomlaks i år er det samme som i fjor. Fiskeforholdene i elva får ta mye av skylden for at det ikke ble tatt flere enn det ble. Ser vi på fangstene i Trondheimsfjorden er de større enn noensinne. Hovedvekten av fangstene deres ligger på 6-9 kiloslaks. Innslaget av smålaks i år var mindre enn på mange år. Den var både lite i antall og liten i vekt. Mange lå mellom 1 til 1,5 kilo. Kanskje har disse blitt fortrengt bort fra de bedre oppvekstområdene av mellomlaksen.

Totalt så ble andelen storlaks av antall laks 24 % og hele 41 % av vekten, en økning fra i fjor. Mellomlaksen utgjorde noe under halvparten av både antall og kilo laks (46 % og 49%). 30 % av fisken som ble tatt var smålaks. Av totalvekten utgjorde dette bare 10 %. Den største laksen som ble tatt var på 20,3 kg, den ble tatt 27/06/04 i nedre del av Rennebu, nærmere bestemt Nybro.

Når ble det tatt fisk?

Først ut i midten av juni begynte det å bli tatt noe større antall med laks. Trolig har storlaksen gått tidlig på grunn av den tidlige våren, og er dermed vanskelig å få til å ta. Tidlig oppgang blir også delvis bekreftet av telleren på Bjørset. Mellomlaksen kom i midten av juni og da tok fangstene seg noe opp. Mellomlaksen var i god kondisjon, fra 6 til 9 kilo. Smålaksen lot lenge vente på seg. Først rundt 5-6 juli kom den og det var svært lite av den. Årets fiskeforhold var stort sett dårlige. I gjennom mesteparten av sesongen hadde vi en middels vannføring, noe som gir de verste effektene av å være et regulert vassdrag. Grana ble ofte startet på mandag og kjørte så alt fra 2 til 4 dager, med stopp i helgene. Resultatet ble at i helgene når det var bra med fiskere her, var fiske steindødt. Lite smålaks og få fiskere i elva gjorde også sitt til at dette ble en heller dårlig sesong, i alle fall målt opp mot de fire siste årene. Temperaturen i elva varierte fra 7,3 grader og opp til 15,5. I hovedsak lå den mellom 9 til 11 grader i juni og juli, i august mellom 11 og 13 grader. I forhold til 2003 er dette ca 2 grader kaldere. Laksens gjennomsnittsvekt var som vanlig høy i starten, før den gikk nedover etter hvert som mellomlaksen kom. Snittet gikk litt opp på slutten som vanlig.

Fangsten fordelt i elva.

Tabellen nedenfor viser hvordan fangstene av laks og sjøørret er fordelt i elva. Elva er delt opp i soner, hvor Sone 1 =sjøen - Svorkmo kraftverk, Sone 2 = Svorkmo kraftverk –Bjørsetdammen, Sone 3 = Bjørsetdammen – Grana kraftverk og Sone 4 = Grana kraftverk – Stoin.
I forhold til i fjor har fangstene i sone 3 gått bra opp, mens de har gått ned i sone 1. Dette slår mest ut fordelt på antall. Årsaken er at det i sone 1 vanligvis blir tatt mye smålaks. Antall tatt i sone 2 har gått et prosentpoeng opp , i sone 4 et poeng ned. For sjøørret er fordelingen tilnærmet lik 2003.

Laks

Sone

Antall

i %

Kg

i %

Gjennom-
snittsvekt
Sone 1

1452

43,5 %

6840,2

40,2 %

4,7

Sone 2

937

28,1 %

4864,7

28,6 %

5,2

Sone 3

743

22,3 %

4128,7

24,6 %

5,6

Sone 4

207

6,2 %

1137,2

6,7 %

5,5

Totalt

3339

100,0 %

17024,8

100,0 %

5,1

Sjøørret

Sone

Antall

i %

Kg

i %

Gjennom-
snittsvekt
Sone 1

271

50 %

327,7

47,9 %

1,21

Sone 2

132

24,4 %

169,7

24,8 %

1,29

Sone 3

86

15,9 %

115,0

16,8 %

1,34

Sone 4

53

9,8 %

71,2

10,4 %

1,34

Totalt

542

100,0 %

683,6

100,0 %

1,26


www.orklaguide.com
   
RK